Er det på tide å revurdere bruk av løsemidler?

Løsemidler spiller en viktig rolle i maleryrket og i flere andre håndverkstradisjoner. De brukes for å tynne maling, rense pensler og fjerne smuss eller gammel maling fra overflater. Selv om de er effektive og allsidige, har de også potensielle negative konsekvenser for både helse og miljø, noe som har ført til økt bevissthet rundt bruken av løsemidler og en overgang til mer miljøvennlige alternativer.

Hva er løsemidler?

Løsemidler er væsker som kan løse opp andre stoffer uten å forårsake kjemiske endringer i dem. I malerindustrien brukes organiske løsemidler som terpentin, white spirit og rødsprit for å tynne olje- og alkydmalinger, rense verktøy, og for å fjerne fett og smuss fra overflater før maling. Disse løsemidlene fordamper raskt og fører til kortere tørketid for malingen.

Fordeler med løsemidler

Løsemidler er svært effektive for å tynne maling og sikre jevn påføring, spesielt for oljebaserte produkter. De kan også fjerne tørkede malingsflekker og oppløse fett, som er avgjørende for å sikre at overflater er helt rene før maling. Mange løsemidler fordamper raskt etter påføring, noe som gjør dem nyttige i situasjoner hvor rask tørketid er viktig, som på byggeplasser hvor arbeidstempoet er høyt eller i produkter som har ekstremt lang tørketid.

Ulemper med løsemidler

Organiske løsemidler kan være helseskadelige. Inhalasjon av dampene kan forårsake alt fra milde symptomer av ubehag til langt mer alvorlige helseproblemer som for eksempel lever- og nyreskader ved langvarig eksponering. Løsemidler kan også irritere huden og øynene ved direkte kontakt.

Løsemidler bidrar til utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC). Dette har negative konsekvenser for både miljøet og folkehelsen.

Mange løsemidler er svært brannfarlige. Ved uhell eller dårlig håndtering kan de føre til brann eller eksplosjoner, spesielt i lukkede rom uten tilstrekkelig ventilasjon.

Hvorfor (ikke) bruke løsemidler?

I dag ser vi en stadig sterkere bevegelse bort fra bruk av tradisjonelle løsemidler på grunn av deres negative konsekvenser for helse og miljø. Mange malingsprodusenter tilbyr nå vannbaserte eller andre løsemiddelfrie alternativer som har langt lavere eller totalt sløyfet innhold av de sterke, helseskadelige stoffene. Løsemiddelfri maling har forbedret seg betydelig i kvalitet og dekkevne, noe som gjør det til et trygt og bærekraftig alternativ til løsemiddelbaserte produkter (per dagens forskning og kunnskap). Noen av disse produktene gir også et bedre inneklima ved å redusere eksponeringen for skadelige kjemikalier.

Under følger en rask liste med skremselsmateriale:

Terpentin, som ofte brukes som løsemiddel i malerarbeid, kan tas opp i kroppen gjennom innånding av damp, hudkontakt, eller ved svelging. Terpentin går raskt inn i lungene og over i blodbanen, hvor det kan spres til andre deler av kroppen, inkludert hjernen.
Rødsprit inneholder etanol og bitre stoffer for å gjøre det udrikkelig. Når rødsprit tas opp i kroppen, enten ved innånding, hudkontakt eller inntak, kan det føre til alvorlige helseproblemer.
Whitesprit, også kjent som mineralsk terpentin, er et organisk løsemiddel som ofte brukes i maling og rengjøring. Det kan tas opp i kroppen gjennom innånding, hudkontakt, eller ved svelging og har både akutte og langsiktige effekter på helse og nervesystemet.

Effekter på hjernen
Når terpentin, rødsprit eller whitespirit når hjernen via blodstrømmen, kan det påvirke nervesystemet.
Ved innånding eller hudkontakt i små mengder kan løsemidler føre til irritasjon i luftveiene, øyne, nese og hals, svimmelhet, hodepine og kvalme.

Eksponering for store mengder løsemidler
Hvis det svelges eller inhaleres i store mengder, kan det føre til alvorlig forgiftning. Løsemidler kan forårsake synsproblemer, kvalme, oppkast, magesmerter, forvirring, desorientering, svimmelhet, sløvhet.
Gjentatt eksponering kan skade sentralnervesystemet og forårsake lever- eller nyreskader avhengig av mengde og hyppighet av eksponeringen.

Langvarig eller gjentatt eksponering kan potensielt føre til skade på nervesystemet inkludert kronisk hodepine, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, nummenhet, skjelvinger, kronisk tretthet, leverskader, nyreskader.
Løsemiddelskade er en helseplage som oppstår etter langvarig eksponering for løsemidler, som blant annet finnes i produkter som maling, lakk og rengjøringsmidler. Løsemidlene kan skade nervesystemet, spesielt hjernen, og føre til varige fysiske og mentale helseproblemer. De som lider av løsemiddelskade sliter med å fungere normalt i hverdagen og kan ha problemer med å opprettholde sosiale såvel som profesjonelle forhold.
I 2024 anser vi i stor grad løsemiddelskader for å være en plage tilhørende tidligere generasjoner men det er noen industrier som fortsatt er mer utsatt og med renessansen til tradisjonshåndverk er det viktig å huske at det er ikke alt vi trenger å re-introdusere. Det er i stor grad mulig å unngå løsemidler.

Når er løsemidler nødvendige?
I enkelte tilfeller, spesielt når det gjelder restaureringsarbeid eller spesifikke overflatebehandlinger, er det fortsatt behov for noe bruk av løsemidler. Oljemalinger og lakker kan kreve løsemidler for riktig påføring og tynning men det er i mange tilfeller mulig å finne løsemiddelfrie alternativer. Når løsemidler brukes, er det avgjørende å følge sikkerhetsanbefalinger, som å arbeide i godt ventilerte områder, bruke verneutstyr og håndtere avfall på en forsvarlig måte. Dette gjelder særlig de profesjonelle og andre som står i risiko for gjentatt eksponering.

Løsemidler har tradisjonelt vært en nødvendighet i maleryrket, men deres negative innvirkning på helse og miljø gjør at de i mange tilfeller bør unngås til fordel for mer helsevennlige alternativer. Samtidig vil det i spesifikke situasjoner fortsatt være behov for løsemidler, men med økt bevissthet og riktige sikkerhetstiltak kan vi la løsemiddelskader forbli i fortiden.

Kilder:
Baker, Edward L. “A Review of Recent Research on Health Effects of Human Occupational Exposure to Organic Solvents: A Critical Review.” Journal of Occupational Medicine, vol. 36, no. 10, 1994, pp. 1079–92. JSTOR, http://www.jstor.org/stable/45016661 .

Lindström, Kari, et al. “Occupational Solvent Exposure and Neuropsychiatric Disorders.” Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, vol. 10, no. 5, 1984, pp. 321–23. JSTOR, http://www.jstor.org/stable/40965088 .

Cherry, N. M., et al. “Organic Brain Damage and Occupational Solvent Exposure.” British Journal of Industrial Medicine, vol. 49, no. 11, 1992, pp. 776–81. JSTOR, http://www.jstor.org/stable/27727527 .

Dick FD Solvent neurotoxicity Occupational and Environmental Medicine 2006;**63:**221-226.

Våre ansatte har utarbeidet denne artikkelen, med støtte fra KI-verktøy som har hjulpet til med å strukturere informasjonen og foreslå forbedringer i lesbarheten.