La meg begynne med å tydeliggjøre hva vi egentlig mener når vi snakker om plast. Fra et teknisk perspektiv kan plast referere til mer enn bare det vi vanligvis tenker på som plastikk – plastikk defineres som “polymerbasert” og da blir paraplyen som omfatter ordet “plastikk” veldig stor. Men når vi snakker om plast i dagligtale, refererer vi vanligvis til et syntetisk, fast stoff som er produsert ved hjelp av råmaterialer fra oljeindustrien – petroleumskjemikalier. Det som gjør tradisjonell plast spesielt problematisk, er at det ikke er biologisk nedbrytbart, og det er nettopp her utfordringene begynner.

”According to a hazard-ranking model based on the United Nations’ Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals, the chemical ingredients of more than 50% of plastics are hazardous. Studies investigating, for instance, the transfer of additives in polyvinylchloride (PVC) from medical supplies to humans indicate that these chemicals can accumulate in the blood. In laboratory tests, monomers and other ingredients of PVC, polystyrene, polyurethane and polycarbonate can be carcinogenic and can affect organisms in a similar way to the hormone oestrogen”-Rochman, C., Browne, M., Halpern, B. et al. Classify plastic waste as hazardous.

Hvorfor skal dette bry oss som privatpersoner med hvert vårt reduserte forbruk?

Problemer assosiert med mikroplast
Mikroplast er små plastpartikler som har blitt et betydelig miljøproblem de siste årene. De stammer fra en rekke kilder deriblant nedbrytning av større plastgjenstander, mikrofiber fra klær og partikler fra kosmetikk og byggevarer. Mikroplast påvirker både naturen og menneskers helse på flere måter.

Innvirkning på naturen
Mikroplast finnes i alle deler av miljøet, fra hav og vannveier til jord. Disse små partiklene kan være skadelige for økosystemene.

Inntak av mikroplast
Studier har vist at mennesker kan innta mikroplast gjennom mat, drikkevann og luft. Selv om forskningen fortsatt er på et tidlig stadium, er det bekymringer om potensielle helsekonsekvenser, inkludert betennelsesreaksjoner og giftighet.

Kjemikalier og tilsetningsstoffer
Mikroplast kan binde seg til miljøgifter som tungmetaller og plantevernmidler. Når organismer inntar disse partiklene, kan de også ta opp skadelige kjemikalier, noe som kan ha alvorlige helseeffekter.

Mikroplast representerer en kompleks utfordring for både natur og helse. Den omfattende forekomsten av mikroplast i miljøet påvirker økosystemer i hav og på land og kan potensielt utgjøre en helsefare for mennesker. For å håndtere denne problematikken er det nødvendig med økt forskning, bevissthet og tiltak for å redusere plastforbruk og forbedre avfallshåndtering. Reduksjon av mikroplast er avgjørende for å beskytte både miljøet og folkehelsen.

Mikroplast og Ftalater – påvirkning på menneskers helse
Mikroplast og ftalater er et vennepar som har fått økt oppmerksomhet på grunn av deres potensielle helsepåvirkninger. Begge finnes i en rekke produkter.

Helseeffekter av mikroplast
Forskning på mikroplastens innvirkning på helse er fortsatt i utvikling, men foreløpige studier antyder at inntak av mikroplast kan føre til betennelsesreaksjoner og potensielt skade celler. Mikroplast kan også transportere miljøgifter som tungmetaller og plantevernmidler inn i kroppen.

Ftalater er kjemikalier som brukes for å myke opp plast og forbedre fleksibiliteten i produkter som leker, byggvare, maling og kosmetikk. De er kjent for å være hormonforstyrrende (EDC) og kan påvirke menneskers reproduktive helse og gjøre oss mindre fruktbare, og er assosiert med astma og allergier spesielt hos barn. Selv om forskningen rundt ftalater og mikroplast fortsatt er i utvikling vet vi nok til å vite at eksponering kan ha langvarige konsekvenser.

Vi kan redusere eksponeringen vår for disse stoffene ved å ta mer bevisste valg i hverdagen.

Kilder / videre lesning:

Microplastics in drinking water WHO
https://www.who.int/publications/i/item/9789241516198

Rochman, C. M., et al. (2013). “Policy: Mitigating plastic pollution.” Science 339, 4 January 2013.

Haque, Fatima & Fan, Chihhao. (2022). Microplastics in the Marine Environment: A Review of Their Sources, Formation, Fate, and Ecotoxicological Impact. 10.5772/intechopen.107896.

World Health Organization (WHO). (2019). “Microplastics in drinking water.

Plastics, EDCs & Health – Jodi Flaws, PhD Pauliina Damdimopoulou, PhD Heather B. Patisaul, PhD Andrea Gore, PhD Lori Raetzman, PhD Laura N. Vandenberg, PhD

Hauser, R & Calafat, A.M.. (2005). Phthalates and human health. Occup Environ Med. Occupational and environmental medicine.

Environmental Protection Agency (EPA) og miljødirektoratets nettsider har ressurser om mikroplast og dens innvirkning på miljøet og menneskers helse.