Olje treverk: En beskyttende og estetisk behandling

Oljing av treverk er en tradisjonell metode for å beskytte og fremheve treets naturlige utseende. Prosessen innebærer å påføre olje på treoverflaten som trekker inn i treverket og danner en beskyttende behandling som hjelper til med å motvirke blant annet fuktansamlig og råteutvikling.

Hvilken olje som beskrives i artikkelen:

Denne artikkelen henviser til olje fra naturlige materialer; utvunnet fra planter, nøtter, fisk og råolje.

Hvorfor oljebehandle?

• Oljing av treverk er en overflatebehandling som brukes for å beskytte tre mot fuktighet, smuss og slitasje.
• Oljen trenger inn i treverket og metter fibrene, noe som gjør treverket mer motstandsdyktig og fremhever dets naturlige uttrykk.
• Det forhindrer sprekkdannelse som følge av fukt, frost og uttørking.
• Olje gir et godt grunnlag for linoljemaling, og forhindrer at grunnstrøket tar skade som følge av oppsuging av olje fra linoljemalingen.

Fra vikingtiden
Vikinger brukte tjære og sannsynligvis olje for å beskytte skipene sine.

Av fiskelever og spekk fra sel og hval ble det produsert tran og olje. Marin olje ga lys, og var dessuten utmerket til impregnering av skipsreip og klær, presenninger, teltduker av skinn, skip og seil. Marin olje blandet med tjære ga spesielt god beskyttelse. Kilde: https://www.museumnord.no/historier/fiske-og-sjofangst/

Møbler, gulv og utendørs konstruksjoner

I dag oljes treverk i en rekke sammenhenger. I møbelhåndverk har oljing vært en vanlig metode for å grunnbehandle verdifulle tresorter. Linolje og tungolje (kinesisk treolje) har vært brukt i århundrer for å bevare og forbedre treets egenskaper. Oljing av møbler gir en subtil og naturlig finish som fremhever treets struktur, men det har tradisjonelt ikke vært benyttet til siste finish. Den siste finishen bestod ofte av spritlakk, voks eller oljelakk (ikke ulik dagens Le Tonkinois).

Det finnes også oljebeis som fargesetter tre i dybden og gir det en fargeekte glød.

Oljede tregulv er slitesterke og enkle å vedlikeholde. Oljing beskytter også terrasser, gjerder og andre trekonstruksjoner mot vær og vind.

I tillegg kan matsikre oljer som er egnet for behandling av treverk brukes for å beskytte treoverflater som kommer i kontakt med mat, for eksempel kjøkkenbenker og skjærebrett.

Fordeler og ulemper

Oljing av treverk har flere fordeler. For det første fremhever det treets naturlige skjønnhet og gir det en dypere glød. Oljing beskytter også mot fuktighet og smuss, og gjør treverket mer motstandsdyktig mot slitasje. Det er enkelt å påføre og vedlikeholde, og gir en naturlig og matt finish.
Når trefibrene er mettet med olje vil de ikke trekke til seg vann.

Det er imidlertid også noen ulemper med oljing av treverk. Det krever regelmessig vedlikehold for å opprettholde beskyttelsen og gir ikke UV-beskyttelse som noen typer lakk eller maling gjør. Noen oljer kan endre utseendet på treverket over tid og derfor er det viktig å velge riktig olje til ditt bruk.

Slik gjør vi det hos oss

Hos oss grunner vi bart treverk med ren kinesisk treolje eller en halvolje bestående av kinesisk treolje og N-paraffin (en svært skånsom petroleumsbasert tynner) før vi maler vått i vått med linoljemaling. Dette gjelder både innendørs og utendørs. Fordi vi ikke ønsker å gjøre den samme jobben flere ganger (det vil si stryke flere lag med maling eller male hyppigere på grunn av slitasje på maling, Chris anm.) så anbefaler jeg alle som er like late som meg å gjøre jobben skikkelig første gangen så du slipper å gjøre den så fryktelig mange ganger.
Eller rettere sagt: alle tiltak du kan gjøre for å forlenge vedlikeholdsintervallet og forenkle selve vedlikeholdsarbeidet er et godt tiltak, både i forhold til tidsbruk og økonomisk besparelse i lengden.

Viktige hensyn ved oljing

Når du oljer treverk selv, er det viktig å ta visse forholdsregler. Først og fremst må du sørge for at treverket er rent og tørt før du påfører olje og at det ikke er rester av fett eller kjemikalier til stede på overflaten som kan påvirke sluttresultatet. Bruk en klut eller pensel for å påføre oljen jevnt og la oljen trekke inn i treverket. Fjern overflødig olje med en tørr klut etter 15-30 minutter. Arbeid i et godt ventilert område om du benytter deg av løsemidler og husk at kluter som er brukt til å tørke oksiderende olje bør legges i en lukket metallbeholder eller i vann. Bruk hansker eller annet nødvendig verneutstyr for å beskytte deg selv om du jobber med produkter med tilsatte løsemidler eller kjemikalier.

Myter om rå og kokt linolje:

• Myte 1: “Rå linolje og kokt linolje kan brukes om hverandre.”

  • Sannhet: Rå og kokt linolje har forskjellige egenskaper og bruksområder. Kokt linolje tørker mye raskere enn rå linolje, og er derfor å foretrekke i malearbeid. Rå linolje brukes ofte til impregnering av treverk der lang tørketid ikke er et problem, eksempelvis trebåt.

• Myte 2: “Kokt linolje er ‘kokt’ med varme.”

  • Sannhet: Kokt linolje er ikke nødvendigvis “kokt” i tradisjonell forstand. Den kan være varmebehandlet, men ofte tilsettes tørkemidler (sikativer) for å akselerere tørkeprosessen. Det finnes eksempel på luftblåst linolje, en prosess hvor varm luft blåses gjennom rå linolje for å fremskynde oksideringsprosessen.

• Myte 3: “Rå linolje er bedre for treverket fordi det er ‘naturlig’.”

  • Sannhet: Begge er naturlige produkter, men kokt linolje er ofte mer praktisk for maling og overflatebehandling fordi den tørker raskere og gir en hardere overflate. Rå linolje kan være egnet for dyp impregnering, men kan etterlate en klebrig overflate hvis den ikke får tørke ordentlig.

Anbefalte oljer

Som nevnt er det naturlige, oksiderende oljer som i hovedsak anbefales til å behandle tre. Det finnes tre hovedgrupper av disse; linolje, kinesisk treolje og polymerisert olje.

• Linolje er laget av frø fra linplanten. Rå linolje tørker sakte, men tørkeegenskapene kan forbedres ved å tilsette sikkativ; et metallsalt som bidrar som katalysator til en raskere oksidasjonsprosess. Når sikkativ er tilsatt kalles det kokt linolje.
  –Rå linolje finnes i to kvaliteter, kaldpresset og varmpresset. Kaldpressing foregår med mekanisk trykk og uten oppvarming av linfrøene, denne metoden gir en renere olje som er lysere i farge og inneholder lite slamstoffer, denne typen olje gulner mindre enn varmpresset linolje. Varmpresset linolje fremstilles ved at frøene varmes opp før de presses, dette betyr at man får ut mer av frøets totale oljeinnhold. Dette er en mindre ren olje og inneholder mye slamstoffer, den er mørkere i farge men er enkel å produsere og dermed rimeligere. Rå linolje har små oljemolekyler og har flere bruksområder spesielt utvendig, men er en olje som tørker veldig sakte og ligger derfor ikke høyt opp på listen over anbefalte oljer til overflatebehandling.
  –Kjemisk kokt linolje er rå linolje tilsatt tørkestoffer for å kunstig etterligne de herdende egenskapene til en ekte kokt linolje.
  –“Ingen olje duger i sin naturlige tilstand uten bearbeidning”-Johan Conrad Gutle, 1799. –Grovt oversatt fra Svensk.
  Gammeldags kokt linolje tørker raskere og har bedre glans enn rå linolje, den fremstilles ved at linoljen varmes opp til mellom 200-250 grader celsius i en periode, dette resulterer i en liten grad av polymerisering i oljen som gir en blankere, sterkere overflate og en olje som tørker raskere enn rå linolje. Denne oljen har bedre egenskaper for overflatebehandling.
  -Blåst linolje er linolje som er varmebehandlet ved at varm luft blåses gjennom linoljen for å forsterke oljens tørkende egenskaper. Her også blir oljen til en lav grad polymerisert som igjen resulterer i en blankere, sterkere overflate. Denne oljen er velegnet til overflatebehandling.
  -Standolje eller vakuumkokt linolje er linolje som har blitt varmet opp til mer enn 280 grader celsius i et oksygenfattig miljø over en lengre periode. I denne prosessen oppnår oljen en høy grad av polymerisering og skaper et endeprodukt som er enda bedre egnet til å skape blanke, harde overflater. I linolje med høy grad av polymerisering eksisterer fortsatt en andel av de små oljemolekylene som trenger godt inn i underlaget.
  -Fun fact: linolje har blitt brukt for å beskytte og forskjønne overflater i mange hundre år med tidlige eksempler i kirkeutsmykning på 1100-tallet.
• Kinesisk treolje eller tungolje er utvunnet fra nøtten av tungtreet. Den tørker raskere enn rå linolje, men fortsatt saktetørkende. Kinesisk treolje har en rekke gode egenskaper som egner seg svært godt til maling og lakk, samt grunnbehandling av tre.
• Polymerisert olje er linolje eller kinesisk treolje som har blitt oppvarmet til 280 grader celsius i et oksygenfattig miljø. Det dannes nye polymerbindinger i denne prosessen som gjør at oljen endrer konsistens og tørker raskere. Den egner seg ikke som sluttfinish alene, men er utmerket som bindemiddel i linoljemaling på grunn av dens styrke og tørkeegenskaper.

En naturlig og effektiv behandling

Oljing av treverk er en effektiv og estetisk tiltalende metode for å beskytte og bevare treets naturlige egenskaper såvel som at det har gode egenskaper i grunnbehandling. Med riktig påføring og vedlikehold vil oljebehandlet treverk vare mange flere år enn uoljet treverk.

Oppsummert

Det eksisterer en lang rekke produkter på markedet som definerer seg som olje. Vi oppfordrer deg til å lese det faktiske innholdet på etiketten før du kjøper et oljeprodukt slik at du vet om du kjøper dyr tynner eller et faktisk oljebasert produkt.

Olje som grunning er en utmerket metode for å sikre lang levetid, forlenget vedlikeholdsintervall og begrense skader som følge av fukt, skadedyr, råte og sopp.